Jeg kommer fra Rjukan, et sted der menneskeheten en gang bestemte seg for å lage gjødsel av vannkraft. Eyde og Birkeland så fossene i Vestfjorddalen, syntes det var synd å la dem gå til spille, og dermed var Norsk Hydro et faktum. Etter det har ingen i dalen tatt et hardt dagsverk for gitt. Det hjalp at solen tok et halvt års permisjon hver eneste vinter. Vi som ble igjen lærte to ting: Skal noe bli gjort, må man gjøre det selv, og man får D-vitaminmangel. Ved sistnevnte har man i det minste en god forklaring på humøret. Jeg vokste opp med begge deler, skjønt det har sin varige effekt. I dag tar jeg D-vitamintilskudd, og humøret er overraskende positivt til å komme fra en dal uten jevn tilførsel av sol på vinterstid.

Min far hadde, så vidt jeg har kunnet forstå, ønsket seg sønner. Han fikk meg, enebarn, og var pragmatisk nok til å la det gå ut over opplæringen. Jeg lærte snekring, kobling, muring og montering, altså alt en ung mann bør kunne. Det viste seg at en ung kvinne kan det samme, og som regel uten å gjøre noe stort nummer av det.

Fotballkarrieren tok slutt da jeg regnet på det: som jente ville den aldri gjøre meg rik. Siden da har jeg vært innom mange bransjer. Jeg har hjulpet til på gårdsbruk og alt som hører til (og det er faktisk alt), pusset opp leiligheter, bygd på hus og malt. Stillesitting har jeg aldri behersket. Ved siden av har jeg tegnet og malt, med utstillinger både lokalt og i New York,noe som regnes som en betydelig utflukt i Rjukan-målestokk. Jeg har også laget kniver, siden finmotorikk fortjener å bli brukt til noe nyttig.

Siden 2009 har jeg drevet eget firma innen grafisk design. Jeg liker det kreative, men yrket har den ulempen at det utføres sittende. Så oppdaget jeg at jeg er voksen, og at voksne har fri vilje, en oppdagelse med vidtrekkende konsekvenser, og denne nettsiden er en av dem.

Jeg bygger møbler, blomsterkasser og gjerder til bruk ute. Jeg spesialtilpasser og spesialbygger møbler etter mål, behov og stedets egne nykker. Jeg kommer fra en by der husene ble tegnet av arkitekter som Bernt Keyser-Frölich og Magnus Poulsson, sistnevnte senere medarkitekt bak Oslo rådhus. Hustype 11, den første av Hydros «egne hjem», lar seg tegne inn i en kube på åtte ganger åtte ganger åtte meter. Slik oppvekst gir respekt for rette vinkler, og en enda større respekt for alt som ikke er det. Skrå vegger, uregelmessige nisjer og hjørner arkitekten tydeligvis ikke fikk med seg på befaringen regner jeg som utfordringer, ikke som problemer.

Jeg er lojal og nøysom, to egenskaper som er blitt så sjeldne i bransjen at de nesten burde fredes. Det finnes mange svært dyktige møbelsnekkere og tømrere der ute. Men strømmen av billig arbeidskraft har tæret på yrkesstoltheten mange av oss bærer på, og stolthet er vanskeligere å erstatte enn et slitt sagblad.

Er du en som setter pris på godt håndverk, og som vet hva det koster å gjøre det riktig, vil jeg gjerne bygge noe for deg. Gi oss som faktisk elsker det vi holder på med en sjanse. Vi lover å ikke skuffe, og er altfor sta til å la være.